IT – Bergheim .dk | .be

GIS training courses in ten minutes

(Stein) Runar Bergheim — Tue, 21 Feb 2012 09:39:28 +0000

GIS training courses in ten minutes? A new series of fact sheets from MapIT.biz claims teach you GIS as well as various system and process modeling techniques in only ten minutes.

Perhaps. While some more time might be required for thorough understanding of this comprehensive topic, the fact sheets are quite informative and would be useful as a reference for managers and people who have to related to GIS experts and who need a strategic overview rather than painstaking detail.

Download the fact sheet GIS Tutorial 101 in Ten Minutes and have a look for yourself.

Kollegaene mine i Abu Dhabi

(Stein) Runar Bergheim — Tue, 02 Dec 2008 12:36:39 +0000

Ein liten amerikanar, ein stor nordmann og ein liten ukrainar… Eit lite stykke Norplan!

Det har snart gått eitt år sidan eg la ut frå Sogndal for ein to-vekers tur til Abu Dhabi for å sjå om eg kunne bidra med noko på grunnkartleggingsprosjektet som Norplan arbeidde med der for Abu Dhabi Kommune. Eg har ikkje vore åleine dette året men har vore omgjeven av ei rekkje utmerkte kollegaer som i kortare eller lengre periodar har vore innom:

(lista opp i den rekkefølgja eg har truffe dei her nede)

Oskar Henriksen

…gjorde sin entre i Abu Dhabi i 1982 og har følgt heile utviklinga til Abu Dhabi frå å vere ei meir eller mindre ubetydeleg husgruppe i sanden til å verte ein by med eit namn som får folk til å nikke gjenkjennande over store delar av verda. Oskar er også ein mann som får folk til å nikke gjenkjennande over store delar av verda. Det finst ikkje det u-land der han ikkje har hatt eitt lengre arbeidsopphald og mannen er ein av dei fremste ekspertane på livsnyting som nokonsinne har kome ut av kongeriket Noreg. Oskar pådreg seg vener overalt der han går og gjer naturleg krav på ein stor del av merksemda i eitt kvart rom der han gjer sin entre. Oskar har truga med å pensjonere seg i november 2008 men er venta attende til Abu Dhabi etter eit mindre deleskift i eitt kne som har gjeve etter for konsekvensane av den før nemnde livsnytinga.

Tor Gunnar Øverli

…kom til Abu Dhabi for seks år sidan for å delta i eit prosjekt som skulle etablere ein integrert GIS-database for heile den offentlege sektoren i Abu Dhabi. Sidan den gong har han starta kvar dag med å seie høgt til seg sjølv tre gonger: “Jeg tror Norplan bør trekke seg ut fra Abu Dhabi”. Trass eitt tynnsmurd lag av svartsyn er Tor Gunnar hovudmotivatoren og sjefen for Norplan si verksemd i UAE. Tor Gunnar er til vanleg busett i bibelbeltet på Sørlandet – i Arendal – og er ikkje heilt upåvirka av dette. Han har eit større antal ungar med ei sjarmerande kone som med jamne mellomrom skiftar for- og etternamn.

Andavilli Venkata Seja Shankar

…tok til i Norplan medan verda enno var ung. Han var då det han sjølv karakteriserar som ein landsbygut – det vil seie at han vaks opp i ei “grend” med omlag 400 000 innbyggjarar i nærleiken av Hydrabad i det sentrale Sør-India. Shankar har vore med på alle dei ulike inkarnasjonane av prosjekt og organisasjonsformer som Norplan har drive med i UAE og er for tida busett i Muscat, Oman saman med kona Prabha og dottera Dolly. Shankar er “problem-solver” i gjengen og vert kalla inn kvar gong vi møter veggen. Kort tid etter dukkar Shankar opp – klar til å skjelle ut dei som må skjellast ut og klappe dei som må strykast med håra. Om metodeverket har noko litt “latinsk” over seg er utkomet nesten alltid suksess.

Mike Che / Mikhaelo Dimitrovitsj Cheremshynskyi

er frå Ukraina. Dette visste eg ikkje før eg møtte han. Eg hadde berre sett namnet “Mike Che” i e-postar og på papir og var såleis budd på å møte ein kortvaksen, brei og brillebekledd kinesar som hadde “vestlegifisert” namnet sitt som eit forsøk på marknadstilpassing. Etter tre månader med hard trening lukkast eg til sist med å lære å uttale etternamnet hans, Cheremshynskyi, (whisky-tre). Mike brukte å vere noko slikt som sjef for det Ukrainske Kartverket med omlag 3500. Mike har freista å selje raud kommunisme til svarte brør i Vest-Afrika; Mike lærte seg spansk ved å pugge talane til Fidel Castro; Mike snakkar flytande gateportugisisk med angolsk aksent og er ein utmerkt reisekamerat under helgeutfluktar kringom i emirata. Dottera til Mike er talkshow-vert i Ukraina.

Chad Jerry Henrix

er ein amerikanar frå Tennessee som melde sin ankomst i Abu Dhabi utpå sommaren etter å ha blitt anbefalt av Ola Nordbeck. Chad Jerry likar ikkje å bli kalla Chad Jerry og har difor lagt til seg kort-nemninga CJ. Trass nasjonalitet og herkomst er Chad Jerry eitt reflektert og intelligent menneske som opprettheld livsfunksjonane gjennom ein diett beståande meir eller mindre eksklusivt av peanøttsmør og bringebærsylte: “peanut butter and jam”. CJ har kjærleikspendlar jorda over for å vere hjå si kjære Ann, som fram til nyleg budde i Roma men som no flyttar til Haiti for å drive bistandsarbeid. Amerikanaren søv nokre få timar kvar natt og er gjerne oppe og spring lenge før eg har letta hovudet frå puta.

Khalil Nijeem

er ein Palestinar som er fødd i Jerusalem og busett i Ramalla. Før han tok til som konsulent arbeidde han som kontorsjef høgt oppe i det palestinske departementsbyråkratiet. Khalil budde i same hus som den nyleg Palestinske diktaren Mahmoud Darwish. Khalil er ein stor tilhengjar av øl, peanøtter, sheesha og libanesisk mat og såleis ikkje berre ein utmerkt kollega på dagtid men også utsøkt selskap etter fritida sitt frambrot. Khalil lærte meg svært mykje om Palestina-konflikten som eg fram til då kunn hadde eit forhold til i form av dagsrevy-reportasjar med ungar som kasta stein på kamphelikopter som skaut rakettar attende.

Frank Haugan

er trønder, seglbåteigar og innehavar av ein tiltakande skjeggstubb som truleg gjev han eitt distingvert preg. Frank går i skreddarsydde klede og reiser ingen stad utan dei svindyre dartpilene sine. Frank arbeidde også på det tidlegare integrasjonsprosjektet i Abu Dhabi og på eitt større prosjekt i Muscat i Oman.

Yngve (Karl) Frøyen

er ein Sunnfjording frå Svelgen som har utvandra til Trondheim der han ikkje får tilstrekkeleg høve til å praktisere dialekten sin. Når han kjem på vitjing snakkar vi nynorsk og gler oss over alle dei orda hine ikkje forstår. Dei er mange. Yngve og eg har ved fleire høve kryssa klinger innan lett-litterære verk og vi vert jamleg nytta til festunderhaldning og talar i Asplan Viak regi. Såleis brukar vi høvesvis mykje tid på å klekke ut diverse gangbare og ikkje-gangbare idear når vi residerar på same stad. Yngve har eit urimeleg nært forhold til tubaen sin som han saknar sårt når han er i eksil. Yngve, til liks med Oskar og Per er ein utmerkt kokk.

Per (Roald) Andersen

er ein kjernekar som eg og Tor Gunnar hadde gleda av å intervjue og tilsetje i Asplan Viak for nokre år sidan. Han har nyleg teke over stafettpinnen etter meg som leiar i Asplan Viak Internett og er ein karakter som gjer nesten ei kvar forsamling muntrare og meir godlynnt enn den elles hadde vore. Per er frå Lofoten og ber sterkt preg av dette.

Olav Hauge

er eit einsleg oksygen-atom i Asplan Viak systemet som hostar opp prosjekt i dei mest fjerntliggjande hjørne av kloden med jamne mellomrom. Når vi ser vepna konfliktar som eskalerer på dagsrevyen er Olav Hauge nesten alltid å sjå i bakgrunnen, snakkande på mobiltelefon til Noreg om eitt eller anna viktig bistands- eller planleggings prosjekt. Olav var internasjonal direktør i Asplan Viak under Garnåsjordet-administrasjonen men treng langt frå nokon tittel for å hevde sin posisjon i selskapet.

Shimnas Pulakuttumkal Suleiman

er kaffi og kontorgut på kommunehuset og er ansvarleg for den avdelinga vi arbeider for, Spatial Data Directorate. Shimnas kjem uoppfordra med te til oss og ser også til at det er reint både i leilegheita til Oskar oppe på øya og i Villa Norplan nede i “The Empty Corner”, som Mike kallar det. Det er vanskeleg å mislike Shimnas og mannen har eit eige talent for entreprenørskap som truleg vil bringe han lengre enn dei fleste med same startstrek. Shimnas har som langtidsmålsetjing å flytte attende til India og slå eg nede med kone og eitt ukjent antal ungar i landsbyen Pulakuttumkal nær Trivandrum i det sørlege India.

Tone Bjørnhaug

vart eg kjend med under Asplan Viak sin studietur til Torino i 2006 då vi hadde gleda av å dele alle drammane til ein fråhaldsmann vi hadde ved sidan av oss under festmiddagen. Tone er arkitekt og kjempa ein tapper kamp for å klekke ut eit skiltkonsept for det nye adressesystemet i Abu Dhabi.

Thea Kvamme Hartmann

tilhøyrer ei gruppe menneske som eg har botnlaus respekt for og ofte kjenner meg svært underlegen i selskap med: nemleg kortvaksne bestemte damer med kunstnarlege anlegg og briller. No brukar ikkje Thea briller heile tida – til gjengjeld skriv ho dikt på serviettar.

Kyrre Westengen

er ein roleg og avbalansert Oslobu frå Porsgrunn. Kyrre si sinnsro er både tiltalande og svæt smittsam men Tone virka til å vere resistent – spesielt når Kyrre tek seg tid til både sightseeing og ei ekstrarunde innom bensinstasjonen når dei skal nå flyet.

Jonas Ravlo Stokke

er industridesigner med trang dress, kreative tankar og eit godt handlag med digitale design og konstruksjonsverkty. Jonas tek lett leiing og får andre med seg i å tenkje “utanfor boksen” – eller i det minste “på boksen”.

Tor Bernhardsen

“grand old man” innan den norske GIS-verda med bokklassikaren “Geografiske Informasjonssystem” på samvitet. Tor – eller i alle fall skrifta hans – er oversett til eitt utal språk og har mellom anna vorte nytta under mitt eige GIS-kurs ved Høgskulen i Sogn og Fjordane frå 1999 – 2001. Tor er også ein av desse som driv og spring etter vegane og er etter det eg har høyrt ein entusiastisk rollerblade-brukar

Pål Føyn Jespersen

sjølvaste storesjefen innan samfunnsdivisjonen i Asplan Viak og mangeårig styreleiar i Asplan Viak Internet as, har ved fleire høve lagt vegen innom UAE hovudstaden for å låne tyngde til viktige møte og for å rette opp kursen når eit grunnstøt har vore nær føreståande. Forutan formelle roller er Pål også ein mann det fint går an å røykje ei vasspipe med ein mørk og varm Abu Dhabi-kveld. Pål synte seg å vere betre på slalom enn det eg sette pris på under vår vitjing i Ski Dubai – dette resulterte i at han måtte vente tre minutt på meg for kvar nedkøyring. Det er mykje på ei nedkøyring som i utgangspunktet tok med 3 minutt og 25 sekund. Pål har også ein urovekkjande kunnskap om musikk. Det er uvanleg å finne så mange positive sider i eitt menneske frå Blommenholm/Tønnsberg. Forklaringa er mangeårig influens frå kona Kristin som er vestlending og såleis har hatt ein positiv innverknad Pål.

Hanne Bertnes Nordli

kom til Abu Dhabi tyngd av sosialt ansvar og fyllt av fordomar om undertrykte, tildekte kvinner og kynisk utnytting av billeg arbeidskraft. Det synte seg imidlertid raskt at Hanne gjennom sin mangslungne geografiske bakgrunn sjølv hadde hatt fleire hushjelper enn ho hadde fingrar og gartnarar ho ikkje eingong kunne hugse namnet på.

Zul Jiwani

er ein Indisk/Tanzaniansk/Kanadiar som har slege seg opp som GIS-konsulent i Midt-Austen gjennom etableringa av det vel-renomerte men kanskje ikkje så alt for revolusjonerande GIS-senteret i Doha i Qatar. Zul er så sjølvsikker i sitt ord at han utan vesentlege vanskar kan selje sand til tyrste ørkenbeduinar og attpåtil ta seg klekkeleg betalt for det. Noko eg har ein sterk misstanke om at han i overført betydning også gjer.

Ola Nordbeck

slutta i Asplan Viak for umiddelbart etterpå å ta eitt trevekers oppdrag for Norplan i slutten av Mai/byrjinga av Juni. Ola fall umiddelbart på plass i teamet sjølv om verken Hanne eller Tor Gunnar skjøna eitt ord av kva han sa. Ola er frå Skåne. Ved si eiga avreise skaffa Ola tilveges CJ som skulle avløyse han. Det var ein kontraktsføresetnad at CJ måtte reie grunnen for at Ola skulle kome attende etter nokre månader. Ola hadde ein teori om at det no var kona hans sin tur å følgje etter han – ettersom han fram til då hadde følgt etter henne og til og med gått så langt som til å busetje seg i Oslo – noko med den tyngste flyttinga ein svensk statsborgar kan utsetjast for. Vi må tru at dette var ei høgst teoretisk rettigheit – vi har i alle fall ikkje høyrt noko meir frå Ola sidan.

Frode Wiseth Jørgensen

er ein gamal kollega frå Avinet som flytta til Trondheim for nokre år sidan. Mannen er i skrivande stund 33 år men har skifta eit vesentleg antal delar og er såleis biologisk ein langt yngre mann.

Facebook alternative: pensionbook

(Stein) Runar Bergheim — Wed, 02 Jan 2008 15:16:34 +0000

2007 was the year when Facebook, unfortunately, made it’s way into to (un)conciousness of most Norwegians. As the year grew older Facebook developed from merely being annoying to becoming entirely intolerable. I StumbledUpon pensionbook, while surfing the Internet this afternoon. It is a nice adaption of the Facebook concept applied on old people!

Click here to go to “pensionbook”

Convincing on anti-piracy

(Stein) Runar Bergheim — Mon, 12 Nov 2007 10:36:08 +0000

The anti-piracy organizations have a great challenge in trying to pass their message through to the vast multitude of Internet users who by now have grown accustomed to having unlimited amounts of free music and films freely available at their digital door-step. This film probably doesn’t contribute towards this goal either:

Best Anti-Piracy Ad Ever – Video

This update program will perform an update

(Stein) Runar Bergheim — Thu, 30 Aug 2007 13:29:06 +0000

Downloaded and installed the long awaited Windows Mobile 6 update for HTC-branded TyTN phones today. At one point during the install procedure I was presented with this screen:

This screen is obviously designed to be idiot-proof and reads in sequence these three sentences:

This utility updates the ROM image on your PDA phone
During the update the ROM update utility will :
– Allow you to update the ROM image on your PDA Phone

I read, I did and now I have a seemingly non-synchronizable Windows Mobile 6 phone in place of my old, fully functional Windows Mobile 5.

Progress!!!

Where to spend your energy and creativity as an Internet writer

(Stein) Runar Bergheim — Sun, 19 Aug 2007 16:30:00 +0000

Above: the planet Earth, and with it; the Internet, as seen from the moon (“Earth-Rise” image courtesy of NASA Goddard Space Flight Centre web site)

A question I have pondered on quite a bit since I first took an interest in the World Wide Web is where to put my energy and creativity as a writer to best use while online.

In my case, the primary objective of my web page is to serve as some kind of online journal, or information archive for myself, if you will. I have no great aspirations for my personal web page to serve any other purpose. Thus, I believe it to be sufficient the way it is.

However, some Internet writers may be driven by a justifiable desire to be read. That is less likely to happen if you write exclusively for your own homepage or blog the way I do!

To direct traffic to your blog you need to keep it up-to-date at all times and blog about something that is of relevance. That, or you could bet all your money on single pieces of killer/funny content and hope to get caught by social bookmarking or surfing sites like e.g. del.icio.us and StumbleUpon.

Either way you also have to market your content in other ways than merely through search engine optimization. Things to be considered includes online marketing but equally important links and “snippets” from other popularly read information sources such as high-profile media web sites or blogs (e.g. BoingBoing, Gizmodo) which are likely to send more traffic in your direction.

Similarly there is a long range of semi-open web communities where you can contribute content such as Flickr, Facebook, VirtualTourist and the Internet Movie Database to name but a few. All these communities already have a solid user base and it is likely that whatever you write on these sites will be read by a far greater amount of people than what you write on your own web site/blog. At the same time as you contribute content to these communities you can post the same information on your own website/blog. Multi-site-publishing is not a crime (if it is YOUR content) and spreading your content is likely to drive further readers in your direction.

A viable option is not to have your own web site whatsoever and exclusively base your Internet presence on contributing to other sites. The only drawback of this approach is the lack of an archive of all your writings / materials – but I suppose you could solve that the same way freelancers have (or haven’t) done for ages – in some manual way.

This approach would most probably secure your web presence but would at the same time take away the pleasure – and (perceived) security – of rolling your own!

Google search: 24 300 hates, 11 200 loves Facebook (August 2007)

(Stein) Runar Bergheim — Tue, 07 Aug 2007 11:40:32 +0000

Back in May I posted my Google search results for people’s feelings towards Facebook following a heated discussion with an old friend. Just to test out the use of Google as a poll tool I decided to repeat the search today – here are the results:

1 – 10 of about 11 200 for “i love facebook” on August 7th against 543 (+10 657) on May 6th.
1 – 10 of about 24 300 for “i hate facebook” on August 7th against 8 470 (+15 830) on May 6th.

My (somewhat inscientific) conclusion is that those who are angry are more likely to write about it immediately whereas those who didn’t realise the magnitude of their mistake in time are more likely to come out and try to defend it as time goes by!

Google search: 8 470 hates, 543 loves Facebook

(Stein) Runar Bergheim — Sun, 06 May 2007 00:01:04 +0000

Having spent the better part of the evening debating with my good friend Anders A Fitje on the topic of Facebook, I decided to round off the evening posting a small observation on my ~~web page~~ blog.

I conducted two searches on the internet, one for ‘i love facebook’ and another for ‘i hate facebook’. Below you’ll find the results.

Results 1 – 10 of about 543 for “i love facebook”
Results 1 – 10 of about 8,470 for “i hate facebook”

My first mobile-Internet-enabled camera

(Stein) Runar Bergheim — Mon, 30 Apr 2007 15:32:12 +0000

Back in 1999 my “mobile computing platform” consisted of a Palm Pilot with a grayscale screen and a larger-than-life Nokia mobile phone with an onboard modem. These were communicating via an infrared link.

As I was about to go on holiday one summer I found that it was possible to get a camera adapter to be attached to the Palm M105 (see photo) which could take up to 24 photos with near VGA resolution!!! I just had to have it.

Having managed to secure a working device by considerable sweat-of-brow and long-distance phone calls, my intent was to cause massive envy among my friends by sending them holiday photos as e-mail attachments from my camera/Palm/Nokia device. I did, they became envious and I, consequently, became very, very happy!

Why I do not trust FaceBook (and its relatives)!

(Stein) Runar Bergheim — Mon, 30 Apr 2007 15:22:34 +0000

The last few weeks FaceBook has spread like a wild fire througout Norway. The major newspapers have started to pick up on the trend and having read their many articles to the praise of FaceBook, I feel like reflecting a little.

Back in 1999/2000 a social networking site called eCircles was on the rise. A group of friends including myself had started to use eCircles for the purpose of maintaining social relations, putting up shared message boards and even for writing a novel. In most respects, eCircles was near identical to the social networking sites of today. And it was functioning very, very well for us. One of us was going to university over in London, another was in South Africa and the rest of us were distributed around Norway.

Then in early 2001 it was announced that eCircles.com would seize to be and that services would be shut down permanently on the 15th of April. All content would go away with it.

There wasn’t any easy way to export content from eCircles except to go through the site item by item, browse it and copy/paste it into another application. Also bandwidth wasn’t what it is today back then and the process of retrieving all the content was hopelessly slow and inefficient. Additionally, there was nowhere else to put the content online once you saved it. And so most of our content was lost never to be seen again.

Since then I’ve become extremely cautious of hosted services on the Internet. I want to control the server-end of things myself or have someone I know do it for me. For this reason I do not put a lot of content into Orkut, Friendster, MySpace, Windows Live Spaces or Facebook. Because they come and go.

Once an online service gets shut down for this, that or the other reason, it takes more than just a simple reinstallation to get back on track. With the service gone the content is gone with it and thereby the efforts put into the system from my side.

Instead of running my blog off a hosted blog site on the Internet I’ve therefore chosen to run my homepage off a local server. This way I can control things, I can take action if something goes wrong; in short – I trust the service.

So what am I missing out on? Marketing of for one. Had I written my blog on an online blogging platform, the number of readers prone discover and take interest in my blog would be much greater than what is the case with my detached system.

But thats the price I pay.