Bergheim .dk | .be

Blog

  • Hyderabad, India

    I 2001 då eg fyrste gong møtte Shankar planla vi at eg ein dag skulle vitje han på heimebane i Hyderabad i India.

    Shankar kallar byen Hyderabad “heime” men er eigentleg frå ein “landsby” med namnet Vijayawada nær 300 km aust-søraust om Hyderabad. Med sine usle 1,048,240 innbyggjarar er ikkje denne “grenda” stor nok til at nokon har høyrt om den. Om eg nytta same reknestykke kunne eg kalle Oslo heime – måtte Gud slå meg til jorda.

    Hyderabad er hovudstaden i den Sør-Indiske staten Andra Pradesh og er med sine 6.8 millionar nnbyggjarar ein noko større stad enn Sogndal, der det fyrste møtet vårt fann stad.

    India har det med å gjere eitt voldsomt inntrykk på folk som vitjar landet, anten dei rusar seg på det, forelskar seg i det eller vert skremde frå vitet av det. I skrivande stund er klokka 04:10 (GMT +5:30) og eg har vore i India i nærare ein time. Eg har såleis ikkje funne ut kva for ein av kategoriane ovanfor eg høyrer heime i enno. Det får vere til i morgon.

    God natt.

    zzz

    Vakning.

    Det er ikkje på langt nær lenge nok sidan eg gjekk til sengs til å rettferdiggjere oppstandelse. Heile skrotten protesterar men arbeid er arbeid.

    Det er lite ved hotellet, Taj Vivanta, som er eigna til å skreme av nokon. Eitt heilt anstending etablissement – kunne ha vore kvar som helst i verda. Dagen går med til intervju av kandidatar til ein jobb i Muscat.

    Seint på ettermiddagen tek vi oss ein tur ut for å strekkje på beina. Hotellet organiserar ein bil med førar til oss. Bilen er liten men har ein del underlege fasilitetar:

    • Massasjesete med fjernkontroll
    • Playstation Portable
    • Seks ulike dame- og livsstilsmagasin
    • Eitt utval av vatn- og fruktjuiceflasker
    • Ein mobiltelefon for lokale telefonsamtalar

    Turen går til Birla Mandir, eitt tempel på ein bakketopp. Til eitt svært monument i gamlebyen, Charminar og til det tidlegare slottet til Muslimherskarane som rådde grunnen i Hyderabad fram til 1949 – eitt år etter frigjeringa, Chowmahalla Palace.

    Skuffande på ein god måte: Stort sett reint og ryddig; ok trafikk utanom rushtida; heilt annerleis enn det India eg hadde førestilt meg og blitt lova/truga med.

  • Tørrmjølk og Tax-Free?

    I butikkane til «Muscat Duty Free» er det ikkje berre brennevin som står på Tax-Free-menyen. Her kan du velje mellom tre ulike merke tørrmjølk i pakningar på 2 til 5 kg. Mellom andre eksotiske varer finn vi «gul» saft og vaskepulver.

    Som småbrukarson frå eitt nedlagt mjølkebruk er det kjekt å sjå at også mjølkeprodukt kan få sevja til å stige i skrotten på internasjonale reisande.

  • GIS training courses in ten minutes

    GIS training courses in ten minutes? A new series of fact sheets from MapIT.biz claims teach you GIS as well as various system and process modeling techniques in only ten minutes.

    Perhaps. While some more time might be required for thorough understanding of this comprehensive topic, the fact sheets are quite informative and would be useful as a reference for managers and people who have to related to GIS experts and who need a strategic overview rather than painstaking detail.

    Download the fact sheet GIS Tutorial 101 in Ten Minutes and have a look for yourself.

  • Friday prayer in Kuwait

    However scary the media tries to make the Middle East look; the Gulf states look very much like Main Street USA.

    Nowhere in the world, New York included, is the density of American brands higher  than in Kuwait City. Between Applebees, Chilis, Fridays Starbucks, Gloria Jean’s Coffee and KFC there is little to remind you that you are standing in the middle of Arabia.

    There is one exception though; the prayer calls which urges worshipers to assemble for prayer at the mosque five times a day. It may take some getting used to, especially in the early morning, but by now I think it is beautiful.

  • Oppskrytt kamelromantikk

    Sidan 2009, då eg for fyrste gong sette meg oppå ein kamel, har eg leika med tanken om å dra på ein fleirdagstur i selskap med dette noko underlege men trivelege dyret.

    httpvh://www.youtube.com/watch?v=s3_BhFKaLm4

    Førre helg, tre år og fire smertefulle kameltimar seinare, vakla eg bort frå kamelen min fast bestemt på aldri å utsetje meg sjølv, eller nokon eg er glad i, for noko liknande igjen.

    Med mogleg unnatak av psykiske etterverknader kan eg ikkje på nokon måte sjå at kamelridning er å føretrekkje framfor å verte skambanka.

  • Are Frode Søholt 1974 – 2012

    Bakom neste ås

    Kvil i fred kjære ven

    Minne eg ikkje visste at eg hadde strøymer på: hyggjelege kveldar; turar til fjell og fjerne strender; planar vi la – men ikkje gjennomførte.

    Du utretta meir på dine 37 år enn eg – meir enn mange etter eitt fullevd liv

    Verda står ikkje tom etter deg.

    Sorga vi kjenner over å ha misst deg er jamstor med plassen du fylte i liva våre.

  • Shiraz, Persepolis og eit "noko annerleis" Iran

    Januar 2012: Skal ein tru internasjonale media finst det ikkje den Iranar som ikkje anten skrur saman bomber, anrikar uranium, finansierar terrorisme – eller på anna vis bur seg til krig; fyrst og fremst mot Israel, dernest mot grannelaget i Midt-Austen og sist, men ikkje minst, mot utvalde kjenningar i Europa og USA. Dette gjer Iranarane, i følgje kristen-konservative Amerikanarar, av di dei er vonde menneske. Eg undrast no litt.

    Gravfeltet Naqsh-e Rustam, nær Persepolis

    (more…)

  • Google search January 2012: 3 890 000 love, 1 910 000 hates Facebook

    After uplifting results in the late summer of 2010 I find that things have taken a turn for the worse in the cancerous growth of Facebook as a brand.

    • “I love Facebook” returned 3 890 000 results
    • “I hate Facebook” returned 1 910 000 results

    I believe it would have been healthier if the second number would have been larger – significantly larger!

  • Scent of a (burning) woman

    The Shiva temple of Pashupatinath in Kathmandu is popular with tourists as well as devoted Hindus – and – with mourners who come there to cremate their family members. This combination sets the scene for a bizarre experience on the banks of the Bagmati River.

    Pashupatinath cremation ghats

    Just as we arrived, a self proclaimed guide reared his head from behind the ticket office.

    – “Come with me, I’ll show you where they burn human bodies”, he said.

    At a slightly less than culturally sensitive distance the gentleman, or perhaps I should say man, informed us about the specifics of cremation and why the woman, whom was close enough too to reach out and touch, was crying her heart out.

    Just as a cloud of ashes from the remnants of a nearby funeral pyre rose into the air, we backed off. This view was somewhat more eccentric than anticipated and we also nurtured a sneaking suspicion this couldn’t be entirely right.

    The guide begged to differ though – and In time a morbid curiosity snuck upon us. From the far side of the river we gazed back at the  funeral ghats. The guide was not easily swayed from the topic of cremation and persisted commenting on the ceremonies with disturbing and unceasing enthusiasm. From our observations and his commentary we took away the following with us:

    1. A fixed time was allotted to each funeral pyre independent of the size and shape of the corpse being burned. At the end of the time slot,  whatever remained was showeled unceremoniously into the river.
    2. Even in death, the different walks of life were reflected through dedicated funeral ghats for each caste. The casteless being disposed of furthest downstream with the Brahmins upstream, thereby avoiding to high caste ashes intermix with that of the lower ranks.
    3. The smell of a freshly expired human beings’ burned flesh had disturbing a similarity to that of a barbeque

    Fascinating – no question about it – but not for the faint hearted.

  • Happy 2012!!!

    While I was initially full of good intentions and itching to share my thoughts on this, that and the other, 2011 didn’t yield more than one post to bergheim.dk: a happy new year message.

    In terms of active blogging, this is just about the same as a horizontal curve on a heart rate monitor. However, to retain the evenly distributed but far between postings, here follows the 2012 New Years greetings.