More and more unknown people lay claim to their fifteen minutes in the limelight. Today two of them could be seen on the front page of my local newspaper “Sogn Avis”. Under the headline “Rare Breed”, they are shown in something which allegedly is a wrestling pose.
I’m not a prejudiced man, but there’s something Ace & Gary-ish going on between those two…
– What are you looking at?
– N O T H I N G ! !
Gjengen samla utanfor Bar & Cigar i Oslo, 5. januar 2008. Frå venstre: Are Frode, Eirik, meg sjølv, Kåre, Kjetil og Anders.
Anders, Are Frode, Eirik, Kjetil, Kåre og eg sjølv, byrja i 1988 å samlast på Veslejulaftan for å røyke sigarar, utveksle gåver og elles oppsummere året vi hadde vore gjennom. Samlinga oppstod som ein reaksjon på at Anders eitt år var så oppteken med å bruke opp dei tredve sølvpengane sine at han let ein fotegåande, Kjetil, stå att i snøslapset i vegkanten på Ytre Fitje, medan han sjølv køyrde forbi i bil, på veg til Sandane. Kjetil var då på veg heim frå Bjørkestad etter å ha overrakt Anders julegåva si.
Samlingane fann frå starten av stad hjå Anders på Bjørkestad. I fyrstninga var mor til Anders, Kjellrun, kokke og vertinne. Seinare, når Anders si matlagingslyst – og evne – kom i bløming (i den rekkefølgja og med berre eitt års mellomrom), tok Anders over denne oppgåva sjølv.
Ettersom tida gjekk, vart laget flytt frå Bjørkestad til det gamle gardshuset på Kvia, der det vart arrangert kvart år fram til 2006, då Anders måtte sone jul hjå svigerfamilien sin austanfor, og såleis ikkje kunne vere tilstades. Samlinga vart det året avvikla på Arnestad, i huset til fader Rasmus. Maten fall i kvalitet men auka i volum – og trass den openbare mangelen på Anders, vart også den samlinga vellukka.
Med åra har vi alle fått meir ansvar og fleire oppgåver, såleis vert det stadig vanskelegare å samlast på sjølve Veslejulaftan. Anders og Kåre har båe gifta seg og vil måtte pårekne alvorlege sanksjonar om dei uteblir frå heimen på Veslejulaftan. Kjetil er så godt som gift, og Eirik er småbarnsfar i dei djupe svenske skogane. Are Frode på si side, hevdar å vere ein fri agent, men driv omfattande pollineringsarbeid i musikk-Noreg.
Det var klart for oss at 2007 kom til å bli eit skjebneår for tradisjonen, og vår siste bastion innan initiativtaking, Kjetil, hadde nær gjeve opp heile greia då vi kom til slutten av november.
Anders, Kjetil og eg sjølv rådslo, og kom til at noko alvorleg måtte gjerast. Også ved tidlegare høve hadde vi måtta ty til radikale grep, som å flytte Veslejulaftan frå 23. desember til andre datoar, for å tilpasse oss motstridande kalendrar og interesser.
Andre nemneverdige avvik har inkludert gjesteopptrednar av representantar frå to andre land – og tre andre kulturar: fyrst ute var Michael, studiekameraten til Are Frode frå Sør-Afrika, dernest kom Hege frå Bærum som var medvertinne på Kvia i 2005 – og same år Aline frå Brasil, som imponerte den faste besetninga med å drikke si eiga vekt i kvitvin – for deretter å tilkjennegje alle teikn på ei som nett hadde drukke si eiga vekt i kvitvin.
Det 19. arrangementet i rekka vart avvikla i Oslo, 5. januar 2008. Aperitifar vart inntekne i baren Summit 21 på SAS-hotellet og sjølve middagen på restauranten “Hos Thea”. Påfølgjande sigarrøyking fann stad på utestaden Bar & Cigar. Med unnatak av eit dårleg marknadstilpassa kulturinnslag, som involverte ein hordalending som gjorde seg skuldig i aktlaust dikt til den umiskjennelege lyden av hardingfeleøving, var kvelden suveren.
Ei tynn hinne av is har lagt seg over vikane langs Gloppefjorden. Biletet teke i byrjinga av desember 2007 ved “Knutenaustet” på Ytre Fitje.
Eg vil ynske alle ei retteleg god jul og eit godt nytt år i 2008!
Etter å ha flytt attende til Sandane frå synda sin eigen heimstad, Oslo, har frende Anders A Fitje teke initiativ til ei tilstelling i litteraturen sitt namn, Gloppen Boksete.
Boksete er, til liks med “beverpelsen” til Agnar Mykle, eit vakkert ord som det ikkje utan vidare er lett å bli klok på – om du då ikkje står skriven i Vestmannalaget.
Eg har bestemt meg for at det er eit ord samansett av delane “bok” og “sete”. I ein flora av stadig fleire veike riksmålsnemningar, engelske orddelingar og tynnslitne moteord, er det godt å sjå eit slikt traust namn.
Hadde Gloppen Boksete blitt arrangert i Oslo, hadde namnet truleg vore “Bokbadet 2.0”.
Kveldens tema var livet, forfattarskapen og lagnaden til Per Sivle, representert ved Alfred Fidjestøl sin Sivlebiografi, “Eit halvt liv”, som kom ut i august i år.
Eg hadde lite kjennskap til Sivle, fyrst og fremst gjennom novella “Berre ein Hund”, som då eg las den, trefte meg midt i rettferdskjensla mi. Eg hadde også vore på nokre samlingar der leiar i Sivlelaget, Jens Brekke, deklamerte or samlinga “Vossa-Stubbar” – men det var alt.
I kveld lærte eg om mennesket Per Sivle, som kom “uekte” og uynskt inn i verda, som levde eit plaga liv, og til sist forlet det ved eiga hjelp. Om pietisten Sivle, som var redd for at det skulle vekse hår i handflatene hans, om alkoholikaren Sivle som drakk seg gjennom Europa på statsstipend – men også om det ljose mennesket og humoristen Sivle. Stort mangfald – mykje å tenkje på.
Noko av det siste Sivle publiserte før han tok sitt eige liv, var eit sjølvmordsbrev på verseform, diktet “Eit ord”. Opninga lyder slik:
“Ja, no skal Noreg ha Takk fyr meg.
Og så fær då kvar ein syta fyr seg.
Eg gjorde mitt, og det var ikkje stort.
– Men endå eg segjer at gjort er gjort.”
Dette arrangementet har livets rett, tenkte eg med meg sjølv då eg drog heim, Anders har lukkast.
It is the third of December, it is a dark and cold winter’s morning in the small village of Sandane, in the western part of Norway, population 6000.
At the local airport, a grumpy check-in attendant is registering passengers for the morning flight to Bergen and Oslo, before urging the customers on to the even grumpier security control attendants.
A passenger decides the gloom of the situation calls for a wee bit of cheering up, and, as he approaches the security guard, asks “have you had my bombs checked yet, sir?” – upon which the desired reaction, a smile, make it’s absence painfully apparent.
Instead of the envisaged upward mood-swing, the security guard pushes his alarm button, triggering a terrorism alert, calling in the police, while simultaneously detaining the well-meaning passenger, with the ill-chosen joke, for questioning – denying him to board the plane.
At the same airport, a few years ago, a friend of mine was allowed to carry an ice axe as hand-luggage, on the sole condition that he promised not to hijack the plane.
It’s a truly wonderful world!
Short people got – no reason,
short people got – no reason,
short people got – no reason to live.
They got – little hands,
little eyes,
they walk around telling great big lies,
they got – little noses,
and tiny little teeth,
they wear – platform shoes on their nasty little feet.
(Chorus)
Well, I- don’t want no short people,
don’t want no short people,
don’t want no short people ’round here!
…
Short people are just the same as you and I,
(A fool such as I!)
all men are brothers until the day they die.
(It’s a wonderful world!)
…
Short people got – nobody,
short people got – nobody,
short people got – nobody to love.
They got – little baby legs,
they stand so low,
you gotta – pick ’em up just to say hello.
They got – little cars that go beep, beep, beep
they got – little voices goin’ peep, peep, peep.
They got – grubby little fingers,
and dirty little minds,
they’re gonna get you – every time.
(Chorus)
Well, I – don’t want no short people,
don’t want no short people,
don’t want no short people ’round here!
The anti-piracy organizations have a great challenge in trying to pass their message through to the vast multitude of Internet users who by now have grown accustomed to having unlimited amounts of free music and films freely available at their digital door-step. This film probably doesn’t contribute towards this goal either:
28 things I did during a two week drive in California, Nevada and Arizona from the 21st of October until the 3rd of November 2007 in the company of friend and colleague Idar Thoresen Kvam. I remember looking for something like this list before leaving, in the event that someone else is too, here is one: