Blog

  • Veslejulaftan, 5. januar 2008

    Frå venstre: Are Frode, Eirik, Runar, Kåre, Kjetil og Anders

    Gjengen samla utanfor Bar & Cigar i Oslo, 5. januar 2008. Frå venstre: Are Frode, Eirik, meg sjølv, Kåre, Kjetil og Anders.

    Anders, Are Frode, Eirik, Kjetil, Kåre og eg sjølv, byrja i 1988 å samlast på Veslejulaftan for å røyke sigarar, utveksle gåver og elles oppsummere året vi hadde vore gjennom. Samlinga oppstod som ein reaksjon på at Anders eitt år var så oppteken med å bruke opp dei tredve sølvpengane sine at han let ein fotegåande, Kjetil, stå att i snøslapset i vegkanten på Ytre Fitje, medan han sjølv køyrde forbi i bil, på veg til Sandane. Kjetil var då på veg heim frå Bjørkestad etter å ha overrakt Anders julegåva si.

    Samlingane fann frå starten av stad hjå Anders på Bjørkestad. I fyrstninga var mor til Anders, Kjellrun, kokke og vertinne. Seinare, når Anders si matlagingslyst – og evne – kom i bløming (i den rekkefølgja og med berre eitt års mellomrom), tok Anders over denne oppgåva sjølv.

    Ettersom tida gjekk, vart laget flytt frå Bjørkestad til det gamle gardshuset på Kvia, der det vart arrangert kvart år fram til 2006, då Anders måtte sone jul hjå svigerfamilien sin austanfor, og såleis ikkje kunne vere tilstades. Samlinga vart det året avvikla på Arnestad, i huset til fader Rasmus. Maten fall i kvalitet men auka i volum – og trass den openbare mangelen på Anders, vart også den samlinga vellukka.

    Med åra har vi alle fått meir ansvar og fleire oppgåver, såleis vert det stadig vanskelegare å samlast på sjølve Veslejulaftan. Anders og Kåre har båe gifta seg og vil måtte pårekne alvorlege sanksjonar om dei uteblir frå heimen på Veslejulaftan. Kjetil er så godt som gift, og Eirik er småbarnsfar i dei djupe svenske skogane. Are Frode på si side, hevdar å vere ein fri agent, men driv omfattande pollineringsarbeid i musikk-Noreg.

    Det var klart for oss at 2007 kom til å bli eit skjebneår for tradisjonen, og vår siste bastion innan initiativtaking, Kjetil, hadde nær gjeve opp heile greia då vi kom til slutten av november.

    Anders, Kjetil og eg sjølv rådslo, og kom til at noko alvorleg måtte gjerast. Også ved tidlegare høve hadde vi måtta ty til radikale grep, som å flytte Veslejulaftan frå 23. desember til andre datoar, for å tilpasse oss motstridande kalendrar og interesser.

    Andre nemneverdige avvik har inkludert gjesteopptrednar av representantar frå to andre land – og tre andre kulturar: fyrst ute var Michael, studiekameraten til Are Frode frå Sør-Afrika, dernest kom Hege frå Bærum som var medvertinne på Kvia i 2005 – og same år Aline frå Brasil, som imponerte den faste besetninga med å drikke si eiga vekt i kvitvin – for deretter å tilkjennegje alle teikn på ei som nett hadde drukke si eiga vekt i kvitvin.

    Det 19. arrangementet i rekka vart avvikla i Oslo, 5. januar 2008. Aperitifar vart inntekne i baren Summit 21 på SAS-hotellet og sjølve middagen på restauranten “Hos Thea”. Påfølgjande sigarrøyking fann stad på utestaden Bar & Cigar. Med unnatak av eit dårleg marknadstilpassa kulturinnslag, som involverte ein hordalending som gjorde seg skuldig i aktlaust dikt til den umiskjennelege lyden av hardingfeleøving, var kvelden suveren.

  • Facebook alternative: pensionbook

    2007 was the year when Facebook, unfortunately, made it’s way into to (un)conciousness of most Norwegians. As the year grew older Facebook developed from merely being annoying to becoming entirely intolerable. I StumbledUpon pensionbook, while surfing the Internet this afternoon. It is a nice adaption of the Facebook concept applied on old people!

    Click here to go to “pensionbook”

  • God jul og godt nyttår!

    Gloppefjorden

    Ei tynn hinne av is har lagt seg over vikane langs Gloppefjorden. Biletet teke i byrjinga av desember 2007 ved “Knutenaustet” på Ytre Fitje.

    Eg vil ynske alle ei retteleg god jul og eit godt nytt år i 2008!

  • Gloppen Boksete: Per Sivle, Alfred Fidjestøl – og Anders A Fitje

    Etter å ha flytt attende til Sandane frå synda sin eigen heimstad, Oslo, har frende Anders A Fitje teke initiativ til ei tilstelling i litteraturen sitt namn, Gloppen Boksete.

    Boksete er, til liks med “beverpelsen” til Agnar Mykle, eit vakkert ord som det ikkje utan vidare er lett å bli klok på – om du då ikkje står skriven i Vestmannalaget.

    Eg har bestemt meg for at det er eit ord samansett av delane “bok” og “sete”. I ein flora av stadig fleire veike riksmålsnemningar, engelske orddelingar og tynnslitne moteord, er det godt å sjå eit slikt traust namn.

    Hadde Gloppen Boksete blitt arrangert i Oslo, hadde namnet truleg vore “Bokbadet 2.0”.

    Kveldens tema var livet, forfattarskapen og lagnaden til Per Sivle, representert ved Alfred Fidjestøl sin Sivlebiografi, “Eit halvt liv”, som kom ut i august i år.

    Eg hadde lite kjennskap til Sivle, fyrst og fremst gjennom novella “Berre ein Hund”, som då eg las den, trefte meg midt i rettferdskjensla mi. Eg hadde også vore på nokre samlingar der leiar i Sivlelaget, Jens Brekke, deklamerte or samlinga “Vossa-Stubbar” – men det var alt.

    I kveld lærte eg om mennesket Per Sivle, som kom “uekte” og uynskt inn i verda, som levde eit plaga liv, og til sist forlet det ved eiga hjelp. Om pietisten Sivle, som var redd for at det skulle vekse hår i handflatene hans, om alkoholikaren Sivle som drakk seg gjennom Europa på statsstipend – men også om det ljose mennesket og humoristen Sivle. Stort mangfald – mykje å tenkje på.

    Noko av det siste Sivle publiserte før han tok sitt eige liv, var eit sjølvmordsbrev på verseform, diktet “Eit ord”. Opninga lyder slik:

    “Ja, no skal Noreg ha Takk fyr meg.
    Og så fær då kvar ein syta fyr seg.
    Eg gjorde mitt, og det var ikkje stort.
    – Men endå eg segjer at gjort er gjort.”

    Dette arrangementet har livets rett, tenkte eg med meg sjølv då eg drog heim, Anders har lukkast.

  • – Have you had my bombs checked yet, sir?

    It is the third of December, it is a dark and cold winter’s morning in the small village of Sandane, in the western part of Norway, population 6000.

    At the local airport, a grumpy check-in attendant is registering passengers for the morning flight to Bergen and Oslo, before urging the customers on to the even grumpier security control attendants.

    A passenger decides the gloom of the situation calls for a wee bit of cheering up, and, as he approaches the security guard, asks “have you had my bombs checked yet, sir?” – upon which the desired reaction, a smile, make it’s absence painfully apparent.

    Instead of the envisaged upward mood-swing, the security guard pushes his alarm button, triggering a terrorism alert, calling in the police, while simultaneously detaining the well-meaning passenger, with the ill-chosen joke, for questioning – denying him to board the plane.

    At the same airport, a few years ago, a friend of mine was allowed to carry an ice axe as hand-luggage, on the sole condition that he promised not to hijack the plane.

    It’s a truly wonderful world!

  • Google search: 25 500 hates, 22 200 loves Facebook

    Following up on my previous searches conducted in May and August this year, here are the numbers for November 18th:

    • Google reports “about 25 500 results” for the query “I hate Facebook”
    • Google reports “about 22 200 results” for the query “I love Facebook”

    Those in their right mind, who hate, still are in the lead, but the margin is shrinking towards the social-networking-addicts. Be strong brethren: We shall overcome! (We must!)

  • Randy Newman: Short people got no reason to live!

    Short people got – no reason,
    short people got – no reason,
    short people got – no reason to live.
    They got – little hands,
    little eyes,
    they walk around telling great big lies,
    they got – little noses,
    and tiny little teeth,
    they wear – platform shoes on their nasty little feet.

    (Chorus)

    Well, I- don’t want no short people,
    don’t want no short people,
    don’t want no short people ’round here!

    Short people are just the same as you and I,
    (A fool such as I!)
    all men are brothers until the day they die.
    (It’s a wonderful world!)

    Short people got – nobody,
    short people got – nobody,
    short people got – nobody to love.
    They got – little baby legs,
    they stand so low,
    you gotta – pick ’em up just to say hello.
    They got – little cars that go beep, beep, beep
    they got – little voices goin’ peep, peep, peep.
    They got – grubby little fingers,
    and dirty little minds,
    they’re gonna get you – every time.

    (Chorus)

    Well, I – don’t want no short people,
    don’t want no short people,
    don’t want no short people ’round here!

  • Convincing on anti-piracy

     The anti-piracy organizations have a great challenge in trying to pass their message through to the vast multitude of Internet users who by now have grown accustomed to having unlimited amounts of free music and films freely available at their digital door-step. This film probably doesn’t contribute towards this goal either:

    Best Anti-Piracy Ad Ever – Video

  • Roadtrip California, Nevada and Arizona: Itinerary and things to do

    Roadtrip on Route 66

    28 things I did during a two week drive in California, Nevada and Arizona from the 21st of October until the 3rd of November 2007 in the company of friend and colleague Idar Thoresen Kvam. I remember looking for something like this list before leaving, in the event that someone else is too, here is one:

    (more…)

  • 29 ting som er irriterande for store personar på eit fly

    Eg er to meter høg, ein meter brei, ein meter djup, og har såleis eit volum på omlag 2 kubikkmeter – og vekt deretter. Til små menneske som klagar over kor ubehageleg det er å reise med fly har eg berre ein ting å seie: de anar ikkje kva de snakkar om!

    På fly er det gunstigare å reise som bagasje enn som storvaksen! Dersom du til dømes sjekkar inn ein stor koffert, så må ikkje den reise på “økonomiklasse”. Den vert plassert i lasterommet på ein stad der det er plass til den. Litt lenger framme i flyet er det andre reglar som gjeld. Her har det ingenting å bety at eit sete fysisk er for lite for den som skal sitje der, der er det kun billettklassar og innsjekkingstidspunkt som gjeld.

    Kabinpersonalet vel, av omsyn til eige (u)behag, ikkje å sjå dette – og prøve å sjå til at store passasjerar får sitje der det er plass til dei. Vanlegast vert eg fortalt ved innsjekk a ‘om eg vil ha god sitjeplass så må eg kjøpe dyrare bilettar, eller i beste fall at eg kan spørje nokon om å få byte plass. Dette er naturlegvis noko eg ikkje gjer!

    Til alle dykk som ikkje er nøgde medan de er ute og flyg: her er mi liste på 29 ting som irriterar meg ved å reise med fly som ein STOR passasjer:

    1. Den korte jævelen som sit framfor meg, med seteryggen i bakre stilling
    2. Små menneske med korte bein som sit ved naudutgongane og strekkjer seg
    3. Det tronge setet mitt
    4. Kantar og “saumar” på stolryggen framfor meg som gneg mot knea mine (sjå punkt 1)
    5. Seteryggar som sig bakover, uavhengig av om justeringsknappen er inntrykt eller ikkje
    6. Knapp for justering av seteryggen på innsida av armlenet som konstant vert inntrykt, og som fører til at seteryggen sig bakover
    7. Kortare og kortare seteavstand dess lenger bak i flyet du kjem, sjølv innad i same kabin/billettklasse
    8. Alt styret rundt å kome seg ombord: køyring, parkering, flytog, flybuss, innsjekk, tryggingskontroll, kroppsvisitasjon og passkontroll
    9. Overprisa billettar, berre av di eg bestemte meg for å reise kort tid før avgong
    10. Å hamne i eit midtsete, der eg anten vert skvist mellom to andre passasjerar, eller der eg skvisar to andre passasjerar oppetter vindauget og ut i midtgongen
    11. At eg må skru av MP3-spelaren min under avgong og landing – hadde eg trudd ein augneblink at eitt så enkelt instrument som ein MP3-spelar ville kunne få flyet til å krasje hadde eg aldri gått ombord
    12. Serveringstraller som slår borti albogen og kneet mitt, når flypersonalet er på tur “rundt” i kabinen
    13. Smale sete med armlene som ikkje let seg løfte, slik at eg kan snike eine foten under og ut i midtgangen
    14. Dårleg luftkvalitet, fordi flyselskapet sparar pengar ved ikkje å køyre det på “full guffe” heile tida
    15. Folk som sit innanfor meg og som skal ut heile tida som har ADHD, eller som har ungar som sit i nærleiken som har ADHD
    16. Andre slike som meg sjølv, som tek opp meir plass enn det er i eit sete
    17. Bord som vert folda opp frå armlenet, som generelt er så låge at det er umogleg å få dei til å liggje flatt framfor meg
    18. Toalett som eigentleg er for små til at eg kjem inn
    19. Utydelege og uforståelege meldingar over intercomanlegget, som flygarane og kabinpersonalet etterkvart må ha opparbeidd vesentleg erfaring i å bruke
    20. Falsktsmilande og overvennleg kabinpersonale
    21. Tørr og kald mat, eventuelt underleg varm mat
    22. Teatralsk tryggingsdemonstrasjon
    23. Det faktum at einaste tryggingsutstyret for passasjerar ombord i flyet er flytevestar, som i tillegg ligg slik til at eg er ute av stand til å nå tak i dei.
    24. Det faktum at det alltid virkar til å bli turbulens etter at kabinpersonalet har vore rundt med kaffi
      • (resten av lista gjeld berre for flygingar med underhaldningsanlegg ombord)
    25. Høyretelefonuttak som er plasserte på innsida av armlenet, og som dermed gneg mot låret når eg pluggar i høyretelefonane
    26. For små videoskjermar som er plassert for langt unna
    27. Spelefilmar som er redigerte for å passe til flypublikum, der vesentlege delar er utelatne.
    28. Alt for låg plassering av LCD-skjermar i seteryggen framom meg, slik at innsynsvinkelen frå mi høgde gjev eit matt og dårleg bilete
    29. Ubrukelege høyretelefonar, som nesten aldri gjev meir enn monolyd – og som gjev plent med statisk støy i bakgrunnen.