With 12 small glimpses from a memorable and eventful 2013 I would like to wish you and your loved ones a happy 2014.
To those of you that I have seen a lot of in the year that has passed I say: “until we meet again”; to those I’ve seen (too) little of, I pray our paths will cross more frequently in the new year.
Happy New Year
Runar
Kveldslys slik det ser ut i Kalbu Park i Muskat i januar // Evening scene from Kalbu Park, Muscat
Fyrste møte med Taj Mahal ein grytidleg februarmorgon i Agra // My first meeting with Taj Mahal
På tradisjonsrik skitur til Svarte Kari saman med Ove Drageset ein godversdag i mars // Mount Svarte Kari, the ultimate winter destination
Iran er ikkje så gale som dei vil ha det til – det seier no eg etter ein tur til Tehran i april // Iran isn’t so bad after all… In fact, it’s quite ok
Vårleg strandvandring i Knokke i mai månad // Eccentric beach habits in Knokke
Køyretur mellom sandfjella i “the Empty Quarter” ein brennheit junidag // A drive between mountains of sand
Sommarleg julinatt i St Petersburg // (Semi-) white nights in St Petersburg
I august: ein utilsikta tur til Champagne grunna GPS-trøbbel // An accidental trip to Champagne due to a non-cooperative GPS
September i Luxembourg: det er underleg at det skal vere så triveleg heime hjå EU for ein gamal “motstandsmann” // Luxembourg City, always project reviews but also a pleasant place
Haustleg strandvandring på Algarvekysten i oktober // Autumn escape to the Algarve
London i november // Meeting old and new friends and colleagues at the LoCloud plenary in London
Romjulstur til Cadzand i desperasjon etter å fylle opp “landskvoten” // A Christmas walk on the beach in Cadzand
Vyrde frendar, nye som gamle, med 12 små gløtt frå eitt minnerikt 2013 vil eg ynskje deg og dine eitt retteleg godt 2014.
I romjula for fem år sidan, medan eg sat og skreiv reiserekningar, gjorde eg ei oppdaging som sidan den gong har utvikla seg frå å vere ein fiks ide til å bli ein fullskala psykose av spesialmedisinske dimensjonar: eg fann ut at eg hadde vore i eitt nytt land kvar kalendarmånad i året.
Eg reknar meg sjølv for å vere eitt statistisk mellomgodt menneske, men som det heiter i den Norske Kyrkja si syndsvedkjenninga, hugen til det vonde bur i hjarta mitt. Denne hugen kan gje seg så mangt eitt utslag, i mitt tilfelle kjende eg ein ugjendriveleg trong til å dele oppdaginga mi med alle eg kjende, i von om at dette måtte kveikje undring, beundring eller aller helst missunning hjå vener, kollegaer – og grannar. Det er lettare å ta mannen ut av småbruket enn å ta småbrukaren ut av mannen.
Sidan den gong har eg kvar romjul gått gjennom kalendaren og fotosamlinga mi med lys og lykte for å sjå om eg har lukkast med å klokke inn eitt nytt land kvar månad “dette året også”. I år feira eg jul i Bryssel og medan eg sat og plukka med jule- og nyttårshelsingar kom eg fram til at eg i år “mangla” eitt land. Vi skulle alikevel ut og gå oss ein tur og vi køyrde såleis halvannan time opp til kysten av Belgia og inn i Nederland (omlag 200 meter) slik at eg kunne “kvittere ut” Desember.
Under køyreturen heimatt opplevde eg ein sjeldan augneblink av sjølvinnsikt: (1) dette kan ikkje vere helsesamt; (2) dette er truleg ikkje så interessant for folk som eg trur det er.
Årsskiftet 2013/14 er såleis siste gongen eg kjem til å plage vener og kjende med reisevanane mine.
Kor som er: til dei eg har sett mykje av i året som har gått seier eg på gjensyn; til dei eg har sett (for) lite av festar eg von til at vegane våre kryssast oftare i det nye året.
Kveldslys slik det ser ut i Kalbu Park i Muskat i januar // Evening scene from Kalbu Park, Muscat
Fyrste møte med Taj Mahal ein grytidleg februarmorgon i Agra // My first meeting with Taj Mahal
På tradisjonsrik skitur til Svarte Kari saman med Ove Drageset ein godversdag i mars // Mount Svarte Kari, the ultimate winter destination
Iran er ikkje så gale som dei vil ha det til – det seier no eg etter ein tur til Tehran i april // Iran isn’t so bad after all… In fact, it’s quite ok
Vårleg strandvandring i Knokke i mai månad // Eccentric beach habits in Knokke
Køyretur mellom sandfjella i “the Empty Quarter” ein brennheit junidag // A drive between mountains of sand
Sommarleg julinatt i St Petersburg // (Semi-) white nights in St Petersburg
I august: ein utilsikta tur til Champagne grunna GPS-trøbbel // An accidental trip to Champagne due to a non-cooperative GPS
September i Luxembourg: det er underleg at det skal vere så triveleg heime hjå EU for ein gamal “motstandsmann” // Luxembourg City, always project reviews but also a pleasant place
Haustleg strandvandring på Algarvekysten i oktober // Autumn escape to the Algarve
London i november // Meeting old and new friends and colleagues at the LoCloud plenary in London
Romjulstur til Cadzand i desperasjon etter å fylle opp “landskvoten” // A Christmas walk on the beach in Cadzand
Alcohol isn’t too healthy nor is it entirely in line with Islamic faith. It is therefore not to be marvelled at that alcohol commercials are kept discrete in the United Arab Emirates.
However, some of the attempts at discretion would perhaps have been better left untried. The one above I find to assume a naivity on the part of the viewer that simply doesn’t exist in the world anymore.
“Many people ask us why we call the green turtle the green turtle. And we always tell them that we call the green turtle the green turtle because the green turtle is … green”
— quote from a tour-guide at the Ras al Jinz Turtle Reserve
I have a hard time to believe that they get that question from “many people”, but the frequency with which the words “green” and “turtle” occurs in the answer is uniquely high.