Blog

  • Tenerife: Sea, mountains and an ex-fishermans village

    High-brow, well-educated, Norwegian families do not travel Tenerife. They do not travel to any of the Canarian Islands. They go to exotic destinations where they can be pioneers, be one with nature and live with the locals. This they cannot do on Tenerife.

    But then again, they don’t do that anyway, they just like to give that impression. In essence we Norwegians have one deep urge that is common to most of us when we travel south in winter – that is to escape the crappy climate which descends on our habitat every november sticks around for a good four months.

    Tenerife offers this basic commodity, but also much, much more – for better and/or worse.
    Me and my companions stayed in one of the “worst” tourist machine areas, a place called Los Cristianos, which like a remarkable number of other current tourist resorts used to be a “sleepy fishing village”. Whoever used to fish in Los Christianos they are mostly gone now and in place of their huts on the beach only monster hotels remain.

    This area of Tenerife is home to about 200 000 people out of which about 6 000 were deemed to be locals. The rest, by the look of them, are senior citizens of the United Kingdom complete with walking sticks and stripy pants.

    Tourism aside, what fascinated me most about Tenerife was the richness of the natural landscape and the vegetation. Having read how dry and barren the Canries were before I left Norway I half expected to see a monotone desert like landscape with sand and volcanic rock. Tenerife has that too, but in addition the island has rich forrested areas and very, very beautiful mountaneous areas.

    I’ll be back.

  • Fatlaberget stengt igjen

    Like sikkert som det er vinter, vår, sommar eller haust er det stengt i Fatlaberget

    Kvar dag gong eg køyrer gjennom her Fatlaberget møter eg folk som ligg framover rattet med vidopne, redde auge medan dei fordelar blikket mellom fjellsida og vegbana i eit 70/30 tilhøve.

    Å køyre bil er noko av det farlegaste ein gjer. Truleg vert det ikkje betre av å ta merksemda bort frå vegen.

    No er merksemda mi svært fokusert på vegen. Her skjer det nemleg absolutt ingenting. Eg er i kø. Eg veit ikkje kor lenge. Eg sit. Eg ventar. Eg er.

  • Kurs i klarsyn

    Arrangementsannonse frå Sogn Avis: Kurs i KlarsynFrende Idar informerte meg idag om ein annonse han hadde sett i lokalavisa: Kurs i Klarsyn i Åndenes hus i Høyanger.

    Det er eigentleg ikkje så mykje å leggje til.

    Åndenes Hus i Høyanger arrangerer
    Kurs i klarsyn

    Kurs for å utvikle sitt eget klarsyn og teknikkene vi bruker for å få dette til. Alle kan delta på dette kurset uten noen som helst kunnskap eller evner på forhand.

    Nei, manglande kunnskap er kanskje berre ein fordel det.

  • Ringdrotten

    Kom heim i går kveld etter ei veke på vegen og fann nynorskutgåva av “The Lord of the Rings” liggjande pent innpakka på kjøkenbordet.

    Til no har det berre funnest bokmålsomsetjingar av dette verket på Norsk. Eg må medgje at piggane kom ut med ein gong eg såg tittelen, Ringdrotten, men etter å ha bladd litt i boka kjenner eg meg trygg på at dette er ei omsetjing som både eg vil – og Tolkien sjølv ville ha sett pris på.

    Soga tek til med ei innføring om Hobbitane i Heradet (The Shire). Dette vert god lesnad.

  • Om å reise med buss

    Gjekk gjennom Galleri Oslo i dag, hovudstaden sin største busstasjonen. Har sjeldan sett så mange bistre menneske på ein stad som eg kan minnast.

    Det er ganske tarveleg å reise med buss. Eg hadde gløymt dette då det er mange år sidan eg nytta denne forma for transport. Eg trur det er tre år sidan sist eg reiste mellom Aust- og Vestlandet med buss.

    Det virkar som om medpassasjerane mine delar oppfattinga mi. Utan at dei seier noko om det. Dei ser alle ut som om dei sit og forfattar nekrologar for nokon som dei var svært glade i medan dei levde.

    Har fått eit sete med sensasjonell beinplass. Det hjelper. Passar også på å sjå bitter og inneslutta ut kvar gong bussen stansar for å ta på nye passasjerar. På denne måten vonar eg å behalde dobbeltsetet mitt i fred gjennom heile reisa.

    Gulsvik Sør no. Har aldri skjøna vitsen med å operere med Nord og Sør på ein stad som er meir eller mindre usynleg for eit utrent auge.

    Bussjåfør, ta meg bort herifrå – eg vil heim.

  • Syden var ikkje så gale likevel!

    Har for fyrste gong vore i ‘Syden’. Nærare bestemt på Tenerife, ei av dei største øyane i Makronesia. Det var ei openberring.

    Eg er ein av dei som alltid har smykka meg med aldri å ha gjeve etter for masseturisten i meg og reist til det vulgære, ekle, turistifiserte ‘Syden’.

    No har eg altså vore der. Men i staden for at pioneren i meg fekk banesær meiner eg altså å ha oppdaga noko. Noko gamalt for andre – men nytt for meg.

    Tenerife er ikkje ein tørr holme med engelske turistar med kvite joggeskor. Tenerife er ein grøderik holme med variert natur, høge fjell, skumle vegar OG engelske turistar med kvite joggeskor.

    Det gjer heile forskjellen det!

  • Defekt bremsekalipper

    I 32 år har eg lukkast med å gå ikring utan å vite kva ein kalipper er for noko. Har knapt høyrt ordet, men sidan den 9. februar har eg knapt trefft eit menneske som ikkje talar med stor entusiasme om kalipperar!

    Eg veit enno ikkje heilt kva ein kalipper er men eg har fått forståinga av at det er ein mekanisk del med nokre stempel og greier som går sund for eit godt ord.

    Kjekt å vite!?

    Det var i alle fall dette som var gale med bilen min då den streika i Hemsedal.

  • For andre gong på seks månader

    …står eg og Sture faste ved Rjukandefoss ovanfor Hemsedal. Venstre framhjulet har låst seg med bremsa inne!

    Det er 20 minus og likevel er bremsene raudglødande! Kvifor skal det vere slik? Det er vanskeleg å forstå!?

  • Star Tour Ekstraklasse

    Charteoperatøren Star Tour har innført ein ny seteklasse på sine charterflygingar: ekstraklasse. Her skal golfrutete pensjonistar finne ei trygg hamn, lengst mogleg vekk frå skrålande ungar.

    Personleg kunne eg tenkje meg eit forbod mot låge menneske ved naudutgongen, eller i alle fall rett framom meg.

    Låge menneske forstår ikkje at knappen for å senke seteryggen bakover ikkje er meint å brukast. Dei forstår heller ikkje at det ikkje er noko mekanisk feil med stolen som gjer til at dei ikkj lukkast med dette. Mest av alt skjønar dei ikkje at det er knea mine dei kjenner i korsryggen.

    Kom med ein slik klasse Star Tour, så kjem kanskje eg også!

  • 117 kredittkort

    I Kenya var ein Nordmann blitt stogga med 117 kredittkort. Då dette ikkje er rekna for å vere heilt vanleg vart han halden att!

    Kan ikkje sjå at det er noko umogleg ved det? Det skulle vel svare bra til alle dei gongene eg har blitt tilbydd diverse u-unnværlege betalingsmiddel pr post, bensinstasjonar og flyplasskampanjar.

    Å takke ja til 117 er ei litt anna og betydeleg mer kriminerande affære!